Utkastet til standard «prNS 3807:2019 Bruk av heis til evakuering» er utarbeidet med hensikt åetablere bestemmelser som kan benyttes for å bruke heis til evakuering av bygninger og anlegg,selv om byggteknisk forskrift (TEK17) angir at «Heis og rulletrapp kan ikke være del av fluktveieller rømningsvei. Slike innretninger skal stoppe på en sikker måte ved brannalarm». Det vises tilkrav til at økt tilgjengelighet, inkludert for personer med nedsatte funksjonsevner, medfører øktekrav til evakuering. Såkalte «sikre heissoner» skal bidra til at heiser skal kunne være i drift lengretid enn det som er tillatt i dag.

RISE Fire Research har fått i oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) å undersøke forutsetninger ved sikkerhetsbarrierer oghensyn til menneskelig adferd i prNS 3807:2019.

Med utgangspunkt i oppdragsgivers spørsmål er noen usikkerhetsmomenter identifisert medhensyn til trygg bruk av heis ved brann i prNS 3807:2019. Noen er knyttet til vurdering av kriterierfor røykproduksjon og aktivisering av heisstopp. Brannskille i ventesone som oppfyller kriterieneangitt i prNS 3807:2019 vil ikke nødvendigvis forhindre røykspredning. Det er også usikkert hvorgodt de logiske heissonene, som er åpne og altså ikke er omgitt av noen skiller, ivaretarsikkerheten for personer som venter på en heis.

Det angis ingen krav til minimumsstørrelse på fysisk heissone eller krav til plass forrullestolbrukere, noe som kan lede til at rømningsveier blir sperret og til opphopning av folk.

Det er spesiell usikkerhet er knyttet til informasjon og kommunikasjon om evakueringen.Manglende krav til informativ talemelding kan bidra til at personer ikke forstår hva lyssignal ogtekst betyr, og dermed setter seg selv i fare. Det fremstår slik at sikkerheten i stor grad er avhengigav organisatoriske tiltak, noe som det i varierende grad kan legges til rette for avhengig av hvabygningen skal brukes til. Det kan være utfordrende å sikre at organisatoriske planer følges i langtid etter at de ble vedtatt i et brannkonsept, for eksempel siden aktiviteten og bruken av bygningenkan forandre seg over tid.

Det stilles ikke krav om nærliggende alternative rømningsveier/trapp i anslutning til heis, dersomgitte barrierer blir brutt slik at ventesonen blir røykfylt og heisen stopper.

Standarden legger kun opp til brukerstyring ved evakuering, dvs. det er brukerne selv somprioriterer hvem som kan ta heisen. Derfor ivaretas ikke nødvendigvis de som har størst behovfor rømning med heis.

Sosiale bånd kan både forsinke og effektivisere en evakuering, avhengig av forholdene iforbindelse med alarmen (type bygning, aktivitet i bygningen, karakteristiske forhold vedbrannen, etc.) og menneskene som evakuerer (er de i slekt, kjenner de hverandre, andre faktorersom påvirker hvordan individer samhandler ved en hendelse).

Med hensyn til å endre på innlært adferd (at man ikke skal ta heisen når alarmen går), vil detsannsynligvis kreves mye informasjonsarbeid for å få folk til å faktisk bruke heisen, og de vil nokvære mer villige å benytte seg av den jo høyere etasje de oppholder seg på. Når folk først har lærtseg at heis er trygt, er det uvisst om det er en reell risiko for at folk vil ta heisen også ved brann ibygg som ikke har «trygge soner».

Kunnskap om hvordan man skal oppføre seg i en spesifikk bygning ved en brannsituasjon ernødvendig, men det er sannsynligvis ikke gjennomførbart med opplæring på forhånd for allegrupper av brukere i alle typer bygninger. I mange tilfeller vil det være snakk om sporadiskopphold, slik at informasjon i forbindelse med en konkret hendelse vil være mer relevant. Da erbudskapet viktig, og at det fremføres på en måte som alle kan tilegne seg. Det er derfor vanskeligå generalisere eller standardisere behov for opplæring og behov for organisering for alle typerbygg.